Nei til vindmølleparker 

Nedbygging av norsk natur går nå i rekord-fart. Norske distriktskommuner skriker etter flere arbeidsplasser og samtidig gir dårlig kommuneøkonomi i distriktskommunene motivasjon til å godta at naturen og tradisjonelle næringer må gi plass for ny industri.

Vi har spesielt sett det i mange år i havbruksnæringen, den gir sårt tiltrengte arbeidsplasser i distriktene og gir penger direkte i kommunekassen gjennom havbruksfondet. Dette gjør at mange kommuner føler de er nødt til å gi plass for denne industrien og tillater en stor nedbygging på havet i kystområdene, og tradisjonell bruk av områdene må vike.
Artikkelforfatterne Tor Mikkola og Isaura Paula Bruun i Nordkapp Senterparti. Foto: privat

Nå er det vindkraft som har fått innpass som en nasjonal satsing. Selv om det er slik at kommunene selv får bestemme om de vil ha denne industrien, så er lokkemiddelet millioninntekt i kommunekassen. Og skremselet er at hvis man sier nei, blir man regnet som en nei-kommune og at det vil få konsekvenser i annen satsing.

Det grønne skiftet handler i utgangspunktet om å få ned co2 utslippene. En stor satsing på å dreie energiforbruket fra fossile energikilder til elektrisk, har økt behovet for elektrisk energi i verden, med det kommer det et stort behov for stor satsing på produksjon av elektrisk kraft.

Satsing på vindkraft i nord er et «tohodet troll» som raserer naturen, og samtidig overkjører tradisjonell bruk av naturressursene som vi har levd av i generasjoner. Dette i kampen om å industrialisere den «siste» utmark.

Vindmølleparker med møller på over 200 meter som har et vingespenn på rundt 120 meter vil aldri kunne etableres uten store konsekvenser for natur og folks levemåte. Milevis med anleggsveier på over 5 meter bredde, støyforurensing og skyggeforurensing er noen av konsekvensene. Også avskalling av vingene sprer microplast i naturen og man har drap av store mengder fugler og innsekter. I tillegg har man forurensing ved uhell. Hver mølle inneholder store mengder olje og vi har sett at det ved brann eller lekkasjer, blir oljen spredd utover og gjør ubotelig skade på naturen, vi har til og med sett at grunnvann har blitt forurenset i områder med vindmøller.

De fleste vil ikke ha store monstre ute i vår vakre natur. De fleste blir syk av støy og skyggeforurensing nært inn på livene sine og de fleste er redd for de store forurensingene av naturen vår. Ikke minst så er det få som ønsker å ødelegge de gode naturressursene vi har i vårt langstrakte land.

Så hvorfor vil vi egentlig ha vindmøller, hvorfor blir mer og mer av vår natur og våre tradisjonelle levemåter ødelagt av denne industrien? Det er vanskelig å si hva en politiker legger til grunn, men penger i kommunekassen er nok en faktor, og ønske om tilgang til mer kraft for å bygge mer industri er en annen.

Til slutt må vi alle tenke på hvor mye noen millioner i kommunekassa betyr, om det veier opp mot dyrere strøm og statssubsidiert nedbygging av naturen vår. De fleste jeg kjenner som bor i Finnmark og i distriktene, bor her på grunn av nærhet til naturen og naturressursene, da vil det være å skyte seg selv i leggen, når man skal bygge ned den «siste villmark» for å gi oss «lys i husan»
Isaura Paula Bruun og Tor Mikkola
Nordkapp Senterparti