Tvert nei til vindkraftverk som kan true drikkevannet [No to wind turbines threatening drinking water] 

[Hydraulic oil has leaked into the environment and wind turbines have caught fire. A number of accidents show that there are risks in developing and operating wind power.]

Hydraulikkolje har lekket ut i naturen, og vindturbiner har tatt fyr. En rekke tidligere ulykker viser at det er risiko ved å bygge ut og drive vindkraft.

Tilsynet står fast på at vindkraftverket på Rákkočearru (Raggovidda) i Øst-Finnmark ikke kan utvides i den retningen utbyggerne ønsker.

Mattilsynet mener det er altfor høy risiko for at drikkevannet til lokalsamfunnet blir forurenset.

Økt produksjon av vindkraft har vært solgt inn som en stor industrisatsing i Berlevåg, med både hydrogenfabrikk, fiskeoppdrett og grønnsakproduksjon.

Statsminister Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide har trukket fram satsingen som et forbilde i arbeidet med det grønne skiftet.

Første gang de gjør jobben sin

Ragnhild Sandøy, leder i Motvind Nord, er glad for at Mattilsynet setter foten ned.

Hun mener forvaltningen fram til nå har tatt altfor lett på forurensning fra vindkraft.

– De har faktisk bagatellisert risikoen for varig forurensning. Det har inkludert drikkevann, vegetasjon og jord, sier Sandøy.

Hun mener Mattilsynet nå setter en ny standard.

– Brevet er utrolig godt faglig skrevet. Det er første gang jeg har sett at fagmyndigheter går i detalj og gjør jobben sin, sier Sandøy til NRK.

Styreleder Terje Skansen hos utbyggeren Varanger KraftHydrogen vil ikke kommentere innsigelsen fra Mattilsynet før saken er behandlet hos NVE.

Ordfører Rolf Laupstad i Berlevåg vil overlate diskusjonen til partene.

Konflikter med reindrifta

Varanger Kraft startet vindparken på Rákkočearru i 2014. Åpent landskap og jevn vind har gitt helt uvanlig gode forhold, og selskapet antar de har verdens mest effektive vindkraftanlegg.

Samtidig har konfliktene rundt anlegget økt. De lokale reineierne sier de ikke ville sagt ja til avtalen om de visste hvor mye de ville bli plaget.

Det er nettopp ønsket fra reindrifta som har fått utbyggerne til å ville endre det siste byggetrinnet. Opprinnelig var planen å bygge flere turbiner langt inne på fjellet. Nå har de søkt om å flytte det nordover mot kysten og nærmere Berlevåg.

Der støter de altså på et nytt problem: De siste turbinene er planlagt i nedslagsfeltet til drikkevannskilden for Berlevåg.

Strengere utslippsregler

Mattilsynet sa nei til planene første gang i februar i år. Utbyggerne svarte med en ekstra utredning om drikkevannet, men Mattilsynet har ikke skiftet mening.

Tvert imot: Det kom nye og strengere nasjonale krav til sikkerheten rundt drikkevann i sommer, påpeker de.

«Forventningene til beskyttelse av drikkevannskilder er enda tydeligere i dag», heter det i brevet.

Mattilsynet peker spesielt på bisfenol A – et hormonhermende stoff med kjente negative helseeffekter. Det brukes i overflatebehandling av rotorbladene på vindturbinene.

Bisfenol A er langt farligere enn det man tidligere antok, ifølge EFSA, det europeiske organet for matsikkerhet. De har nylig satt grensen for tålbart daglig inntak 20.000 ganger lavere enn tidligere.

Mattilsynet mener det er uakseptabelt at det ikke er kjent hva turbinbladene inneholder av kjemikalier. Uten at dette er kjent, er det heller ikke mulig å ta vannprøver som gir god nok sikkerhet.

Viser til mange uhell

En rekke uhell ved norske vindkraftverk viser at det er fare for at olje og kjemikalier blir spredd i naturen, påpeker Mattilsynet.

De viser blant annet til at vindturbiner i Roan to ganger på kort tid sprutet olje ut i myr og tjern i nærheten.

I fjor sommer regnet det hydraulikkolje over drikkevannskilden til Florø, skrev Firdaposten.

Det har også vært flere branner.

Hvis Berlevågs vannverk skulle bli rammet av forurensing, har de en reservevannkilden som ligger i det samme nedslagsfeltet, påpeker Mattilsynet.

De er kritiske til risikoanalysen som utbyggerne har levert: Den sier ikke noe om hvor lang tid vannkilden ville være ute av drift ved en alvorlig hendelse.

Mattilsynet innsigelse betyr at avgjørelsen om vindkraftverket blir løftet fra NVE og opp til Energidepartementet.