September 8, 2019
Norway

Vindkraftmotstanden øker på Vestlandet: – Lokaldemokratiet er blitt overkjørt

Av Camilla Huuse, Helge Skodvin (foto), Oda Leraan Skjetne, og Jari Bakken – 8. september – vg.no

[Wind power is increasing in Western Norway: Local democracy has been overrun (translate article to English)]

BEKYMRET: Omgivelsene bak Wenche Midthun – på toppen av Dalsbotnfjellet – kan bli hjem for 25 nye vindturbiner. Det er kommunens innbyggere sterkt imot. Foto: Helge Skodvin / VG

– I denne saken er lokaldemokratiet blitt overkjørt. De har ikke hørt på grunneiere, og de har ikke hørt på kommunestyret, sier Midtun.

Vi står på toppen av Dalsbotnfjellet, med utsikt over Sognefjorden. Det kuperte terrenget er vilt og urørt. Enn så lenge er det stille på toppen.

Men dersom planen om å gjøre Dalsbotnfjellet og Gulen kommune til hjem for 25 nye vindturbiner går som planlagt, kan lyden bli en ganske annen.

I 2013 fikk selskapet Zephyr AS tillatelse til å sette opp vindturbiner ved innløpet til Sognefjorden. Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) har foreløpig opprettholdt vedtaket, selv om de har mottatt 17 klager.

Kommunestyret har sagt nei til prosjektet helt fra 2009. Det samme har de fleste av kommunens innbyggere. De har protestert fra starten. Stilt i bunad på fjellet og satt opp plakater langs veien med teksten «JA TIL URØRT NATUR». Organisasjonen «Folk for fjellene» har samlet 1570 underskrifter og levert til kommunestyret.

– Du får aldri en verdi i penger som erstatter de inngrepene du vil måtte gjøre i naturen, sier Jarle Nordgulen.

– Jeg blir veldig provosert når rikspolitikere drar idealisme-kortet om grønn energi og klima. Hvis Norge mener at klima er viktig, så må vi flytte fokus til andre områder enn vindkraft. Det er kapitalen som snakker. Vindkraft er blitt en trend, men jeg er ikke villig til å ofre naturen for det, sier Wenche Midthun.

Kommunen venter på at Olje- og energidepartementet skal behandle klagen. Den vil bli behandlet samtidig som den nasjonale rammen for vindkraft. Fristen er 1. oktober.

Ordfører i Gulen kommune, Hallvard Oppedal (Sp), mener kommunen ikke er blitt hørt i denne saken. Da kommunestyre behandlet den nasjonale vindkraftrammen denne uken, var alle imot.

– På en av de første møtene vi hadde med NVE ble vi fortalt at det ikke ville bli gitt konsesjon, dersom kommunen sa nei. Likevel ga de konsesjon. Det er fortvilende når vi opplever å ikke ha noe innvirkning på våre områder, sier han til VG.

– Vi er imot, fordi det er et stort inngrep. Naturvern er viktigere enn vindkraft.

[“Yes to untouched nature”] MOBILISERER: Denne plakaten står utenfor huset til Wenche Midthun i Gulen kommune. Foto: Helge Skodvin / VG

Gulen er ikke den eneste kommunen som protesterer mot vindkraft. Svarene VG har fått fra landets kommunepolitikere i årets valgomat, viser at bare 12 prosent er positive til vindkraft. 174 av de totalt 1490 politikerne som svarte i VGs valgomat er positive til vindmølleutbygging. Flest positive er det i Høyre, KrF og Frp.

På Vestlandet har opprøret spredt seg. Det finnes flere lokale aksjonsgrupper med tusenvis av medlemmer på Facebook, og folkemøter mot vindkraftprosjekter trekker fulle hus.

Fylkesordfører i Sogn og Fjordane, Jenny Følling, forteller at motstanden i fylket har eksplodert etter at den nasjonale vindkraftrammen ble sendt på høring.

– NVE har har bare bedt om faglige råd, og det har ikke vært politisk involvering av fylke og kommunene i prosessen, og det er veldig store områder dette rammer. Folk opplevde det som et overgrep fra oven, sier Følling til VG.

Fylkestinget i Sogn og Fjordane mener at den nasjonale planen bør legges bort og krever større ansvar for å lage en regional plan for energi.

– Her må staten involvere folk som skal leve og bo i områdene, sier Følling.

I dag har Norge 38 vindkraftverk i drift, ifølge tall fra NVE. 21 anlegg er under bygging, og det ligger en rekke prosjekter i søknadsbunken hos NVE.

– Slik jeg ser det har vi to valg: Vi kan legge oss ned og gi opp, eller vi kan reise oss og kjempe. Jeg valgte det siste, sier Midthun.

– Jeg føler at rikspolitikerne håner oss på bygda når de gjemmer seg bak klima-kortet. De tror at vi skal svelge disse ideene, helt uten spørsmål.

TOPPTUR: Etter å ha gått mer enn 400 meter rett opp står vi på toppen av Dalsbotnfjellet med utsikt over Sognefjorden. Wenche Midthun peker og viser hvor vindmøllene er planlagt plassert. Foto: Helge Skodvin / VG

En lang rekke kommuner ga regjeringen klar melding om at de ikke ønsker å bli vertskommuner for nye vindkraftverk i forbindelse med høringen av den nasjonale vindkraftrammen, som NVE har lagt frem på vegne av Olje- og energidepartementet.

I forslaget er 13 områder i Norge utpekt som godt egnet for utbygging, deriblant fire området i Hordaland og Sogn og Fjordane. På Vestlandet er det blant annet planlagt et vindkraftverk med 235 turbiner på fjellet i Modalen, Masfjorden og Lindås – nord for Bergen.
Hver vindmølle kan bli mellom 200 og 250 meter høy – dobbelt så høyt som Plaza hotell i Oslo.

Med unntak av noen få, har nesten alle grunneierne i Gulen sagt nei til en avtale med firmaet.

– Sognefjorden og fjellene rundt er et ikon – et symbol på Norge. Kan du se for deg en reklame fra Visit Norway med bilde av vindturbiner? spør Midthun.

FJELLHYTTA: Denne steinhytta, på toppen av fjellet, har kommunens innbyggere restaurert. Inne er det tekjøkken, køyeseng, bord og stoler. Foto: Helge Skodvin / VG

Midthun står utenfor en gammel fjellstue – en støl – i fjellet. Hit tok hun og mannen med barna på overnatting da de var små. Fjellturen til toppen har hun gått utallige ganger. Dersom det blir bygd turbiner og anleggsveier her, vet ikke Wenche om hun noen gang vil opp på fjellet igjen.

– Jeg vil heller bevare minnet jeg har. Du går opp for utsikten og stillheten. Og det ville blitt helt ødelagt.

Midthun mener motstanden mot vindkraft i Kommune-Norge har fått lite oppmerksomhet nasjonalt:

– Regjeringen krangler om bompenger og må avlyse statsbesøk for å løse krisen. Den saken har ingen ting med kommunevalget å gjøre. Det er en farse. For 80 prosent av kommunene i Norge har bompenger ingen relevans.

– Vindkraft er den viktigste saken for meg og mange andre før valget. Jeg ville aldri stemt på noen som er for vindkraft, sier Wenche.

Noe av det som trekker folk til grisgrendte kommuner, er naturomgivelsene, mener Midthun.

– Våre tre barn har gitt klar beskjed om at de ikke vil etablere seg her dersom det kommer vindturbiner. Og de er ikke de eneste, sier Midthun.

– Etter en samlet vurdering av søknaden med tilhørende konsekvensutredninger, høringsinnspill og NVEs erfaring med behandling av andre vindkraftsaker, kom vi til at fordelene var større enn ulempene og meddelte konsesjon til prosjektet, sier seksjonsleder Arne Olsen i NVE til VG.

– NVE som energimyndighet hadde med andre ord en annen vektlegging enn kommunen av de ulike hensyn som skal ivaretas i avveiningen av fordelene mot ulempene.

Statssekretær Liv Lønnum i Olje- og energidepartementet sier departementet har stor forståelse for de kraftige reaksjonene som har kommet på den nasjonale vindkraftplanen.

– De har vært kraftig, og de tilbakemeldingene tar vi nå imot. Jeg har likevel behov for å minne om at dette ikke er en utbyggingsplan, men et forslag til ramme for hvordan vi kan jobbe bedre med vindkraftprosjekter på land i fremtiden, sier Lønnum.

– Kommunenes syn veier tungt, og regjeringen er opptatt av lokal forankring når det skal vurderes om det skal gis konsesjon. Samtidig kan vi ikke ha et system der det til enhver tid er usikkerhet om konsesjoner som er endelig gitt.
Publisert: 08.09.19 kl. 10:40